Kvinnelig IT-konsulenter får lavere lønn enn sine mannlige kollegere som IT-ansatt

Dette får IT-ansatte i lønn i 2021

Lurer du på hva ansatte tjener i IT-bransjen? Vi har undersøkt hva alle ansatte i Norge får i lønn og gjort et dypdykk i hva IT-ansatte tjener i 2021.

Oslo, 1. juni 2021

Denne artikkelen, opprinnelig skrevet for et par år siden, er blitt oppdatert og redigert med ferske tall tilgjengelig i juni 2021.

Med en teknologiutvikling som går raskere enn noensinne, vokser behovet for IT-kompetanse i økende takt. ProData Consult har sett på hva IT-konsulenter, programvareutviklere, systemanalytikere, systemarkitekter, sikkerhetsanalytikere, databaseadministratorer, og andre ansatte i IT-bransjen tjener.

Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrås siste lønnsstatistikker fra 8. februar 2021 og 4. mars 2021. Vi har også sett på tall fra IKT-Norge, NITO og Tekna, samt aktuelle rapporter og flere andre kilder som belyser interessante faktorer for lønnsfastsettelse i IT-bransjen.

Vi har også studert hvilke faktorer som spiller inn for de ulike lønnsnivåene og hva studenter kan forvente å få i lønn som ferdige utdannet.

Dessuten har vi med de ferskeste oversiktene over hvilke private selskaper og offentlige etater som er mest populære blant IT-ansatte i Norge.

Forhold vi har sett på:

  • Gjennomsnittslønn i Norge i 2021
  • Hvilken betydning utdanning har på lønnsnivået
  • Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn
  • Sammenhengen mellom lønn og antall års erfaring
  • Startlønn for nyutdannede teknologer
  • Forskjell på privat og offentlig sektor
  • Lønnsnivået for IT-ansatte
  • Lønnsnivået for frilansere og selvstendige IT-konsulenter
  • Mangel på IT-kompetanse i Norge
  • Kompetanse og IT-selskaper som er spesielt ettertraktet

Statistisk Sentralbyrå rapporterer at lønnsveksten bremset opp i 2020. Likevel viser gjennomsnittlig lønnsvekst i fjerde kvartal 2020 2 % vekst fra fjerde kvartal året før. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn er oppgitt til 46.000 kroner, som med feriepenger utgjør en brutto årslønn før skatt på 552 000 kroner i 2021.

SSB melder at gjennomsnittlig månedslønn økte med 2,2 prosent fra november 2019 til november 2020. Veksten i månedslønn fra 2018 til 2019 var til sammenlikning 3,7 prosent.

Hva er gjennomsnittslønn for IT-ansatte og IT-konsulenter?

Ansatte i typiske IT-stillinger i Norge (se tabell 5 lenger ned) tjener i gjennomsnitt 718 755 kroner per år. Dette er 29,5 % mer enn gjennomsnittet for alle norske arbeidstakere i følge tall fra SSB publisert 8. februar 2021.

Se lenger ned i artikkelen for årslønn for IT-konsulenter.

Hva er startlønn for en IT-konsulent?

Startlønn for IT-konsulenter varierer avhengig av utdanning, relevant erfaring, stillingstittel, privat/offentlig sektor og mange andre faktorer. I følge tall fra NITO og Tekna kan nyutdannede med bachelorgrad eller høyere forvente en startlønn mellom 509 308 til 585 033 kroner per år.

Hvilken utdanning kreves for å bli IT-konsulent?

Det finnes en rekke studier og studiesteder som tilbyr utdanning som er relevant for deg som vil bli IT-konsulent. Hvis du ønsker å jobbe som systemutvikler, programmerer, dataingeniør eller lignende, vil en teknisk utdanning med studiespesialisering innen informatikk, teknologi eller informasjonsteknologi fra høyskole eller universitet gi fortrinn.

Sjekk hva en god IT-prosjektleder bør ha av personlige egenskaper.

Kvinnelig IT-student foran en skjerm med kodespråk

I 2019 var det 4000 søkere som ble tilbudt studieplass innen IKT, selv om antall planlagte studieplasser var rundt 2300.

Gjennomsnittslønn i Norge i 2021

Statistisk Sentralbyrå rapporterer at gjennomsnittlig lønnsvekst i fjerde kvartal 2020 var 2,2 % fra året før. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn er oppgitt til 46 000 kroner, som med feriepenger utgjør en brutto årslønn før skatt på 552 000.

Den generelle lønnsveksten ble lavere i 2020, mot 3,7 % året før. Årsakene ligger i hht SSB i både sene lønnsoppgjør, økede permitteringer og nedgang i antall jobber pga koronapandemien. Dessuten er det endrede målepunkter som kommer frem i tallene fra 2020 sammenlignet med tidligere år.

Tallene omfatter ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser.

Oljeindustrien er fortsatt best betalt, men hadde lavere lønnsvekst i 2020

Kategorien “Bergverksdrift og utvinning” består hovedsakelig av ansatte i oljeindustrien. Olje-ansatte har en gjennomsnittlig månedslønn på 62 100 kroner, men en lønnsvekst på 1,9 % som er betydelig lavere enn gjennomsnitt og er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra 2019. Den lavere lønnsveksten kan bunne i flere forhold knyttet til pandemien og lav oljepris.

Tabell 1 - Oljeindustrien kommer best ut av lønnsstatistikken, fulgt av finans og forsikring, samt Informasjon og kommunikasjon

Tabell 1. Oljeindustrien kommer best ut av lønnsstatistikken, fulgt av finans og forsikring, samt Informasjon og kommunikasjon. (Kilde: SSB)

Ansatte innen “Finansiering og forsikring” hadde en månedslønn på 63 360 kroner, fulgt av “Informasjon og kommunikasjon” som hadde 59 580 kroner i månedslønn. Innen den sistnevnte kategorien er det overvekt av IT-ansatte i forhold til de øvrige kategoriene.

Det er selvsagt IT-ansatte i alle disse kategoriene, så disse tallene forklarer ikke hva IT-konsulenter har i lønn.

Menn tjener fortsatt mest

I snitt tjener menn 5 270 kroner mer enn kvinner. Menn har en avtalt månedslønn på 48 360 kroner og kvinner 43 090 til sammenligning. Altså tjener menn over 12 % mer enn kvinner i gjennomsnitt for alle norske arbeidstakere.

Et (lite) plaster på såret er at kvinner har hatt større lønnsutvikling og forskjellen er minsket med ett prosentpoeng siden august 2019.

Menn i alderen 55-66 er best betalt med en gjennomsnittlig månedslønn på 55 120 kroner. Kvinner i alderen 40-54 tjener i snitt 46 810 kroner.

Flere interessante funn om lønnsgapet mellom menn og kvinner i IT-bransjen finner du lenger ned i artikkelen.

De store byene har godt betalte arbeidstakere

På toppen troner Oslo med nesten 16 % gjennomsnittlig høyere lønn. Tidligere toppet Svalbard (Ikke Fastlands-Norge) statistikken geografisk, med 52 710 kroner i snitt månedslønn i 2019. Men siden mange av fylkene siden er slått sammen, har vi ikke sammenlignbare tall i 2021.

Det er ansatte i de største byene som har høyest lønn i fastlands-Norge. Oslo har en snitt månedslønn på 51 890, fulgt av Rogaland (med oljebyen Stavanger) med 48 010, Viken med 45 130, Vestlandet (Bergen) med 45 200 og Trøndelag (Trondheim) med 44 580 kroner.

Erfaring har stor betydning for lønnen

SSBs statistikk fra 8. februar 2020 gir oss ikke antall år med yrkeserfaring, men den inneholder måltall for erfaring i form av alder.

Det går klart fram av statistikken at lønnsøkningen for alle norske ansatte er størst tidlig i karrieren og frem til tidlig i 30-årene. Derfra er det en jevn stigning frem til slutten av 40-årene. Fra 50 års alderen stagnerer lønnsutviklingen og viser en liten fallende tendens.

Lønnshoppet fra 24 år eller yngre til aldersgruppen 25–39 år er på hele 45 %. En 40–54 år gammel ansatt tjener i gjennomsnitt 76 % bedre enn den yngste aldersgruppen. De eldste arbeidstakerne må ta til takke med 6 % mindre enn 40–54 åringene.

Tabell 2 - Lønnen stiger raskest tidlig i karrieren og når et platå ved 50 år.

Tabell 2. Lønnen stiger raskest tidlig i karrieren og når et platå ved 50 år.

Hvordan få bedre lønn som IT-konsulent?

Ikke uventet øker lønnen i takt med utdanningsnivået.

Ja – utdanning lønner seg!

Ansatte som har utdanning mer enn 4 år fra høyskole eller universitet tjener 45 % mer enn gjennomsnitt, eller 78 % mer enn ansatte som bare har grunnskole. Gjennomsnittlig månedslønn for gruppen med høyest utdanning var 65 390 i 2020 ifølge SSB.

Ansatte som bare har grunnskoleutdanning, har 27 % lavere lønn enn gjennomsnittet. De hadde en gjennomsnittlig månedsinntekt på 36.810 kroner.

Tabell 3 - Ansatte med mer enn 4 års studier på høyskole eller universitet tjener 36 % mer enn snitt og hele 78 % mer enn ansatte med grunnskole.

Tabell 3. Utdanning lønner seg! Ansatte med mer enn 4 års studier på høyskole eller universitet tjener 36 % mer enn snitt og hele 78 % mer enn ansatte med grunnskole.

Ledere er også lønnsledere

SSB publiserte 8. Februar 2021 en lønnsstatistikk der tall på lederlønninger i 2020 inngår.

Ser vi på de ulike yrkesgruppene er det ledere som kommer best ut. Ledere tjente i snitt 71 270 kroner per måned i 2020.

Har du en leder i magen?

Det er ingen tvil om at lederansvar er et vesentlig kriterium i lønnsfastsettelsen. Som administrerende direktør tjener man i snitt 82 770 kroner per måned, tilsvarende 70 % over gjennomsnittet. Det er utjevning på 7 % siden 2017-2019.

Det er en klar sammenheng mellom stillingstitelens lederansvar og lønn.

Tabell 4 gjennomsnitt lønn ulike yrkesgrupper

Tabell 4. Tabellen viser at ledere er en høy betalt gruppe som rager over andre yrkesgrupper.

Lønn for ulike IT-stillinger

Tall for yrkestittelen “IT-konsulent” er ikke tilgjengelig i SSBs tall, men vi finner mange andre stillingstitler som må regnes som IT-ansatte (se tabell nedenfor).

Tar vi hensyn til antall ansatte for hver tittel viser våre beregninger at IT-ansatte hadde 59 896 kroner i gjennomsnittlig månedslønn i 2020. Dette tilsvarer en årslønn for hele 2019 på kroner 718 715. Norske IT-ansatte tjener altså i snitt 29,5 % mer enn gjennomsnitt for alle ansatte i Norge.

Lønn for de mest populære stillingene i tabellen er:

  • Systemanalytiker og systemarkitekt – 64 750
  • Programvareutvikler og applikasjonsutvikler – 62 770
  • Drifttekniker IKT – 54 520
  • Leder av IKT enhet – 82 690
Tabell 5 gjennomsnittslønn It-stillinger

Tabell 5. Gjennomsnittlig månedslønn for oppgitte stillingstitler for IT-ansatte i 2020 (Kilde: SSB)

En artig observasjon er at for ledere av IKT-enheter har kun en marginalt høyere lønn enn gjennomsnittet for administrerende direktører for hele Norge (3 % lavere).

Det er verd å merke seg at det store flertallet av stillingstitler som benyttes i IT-bransjen ikke nevnes i statistikken. Dette kan selvsagt skyldes at det ikke er tilstrekkelig antall innrapporterte i hver stilling til at SSB finner det statistisk relevant. Eller det kan tenkes at utviklingen i bransjen er så rask at SSB ikke klarer å fange opp alle endringene.

Eksempler på stillinger som IKKE nevnes:

  • IT konsulent
  • IT arkitekt, Løsningsarkitekt, Systemarkitekt, Cloud løsningsarkitekt
  • Cyber security, IT sikkerhet (-rådgiver, konsulent, ingeniør, etc)
  • Sivilingeniør IT, IT ingeniør, data ingeniør
  • IT tekniker, IT service, Nettsky tekniker, Cloud konsulent
  • UX design, webdesign, grafisk design og webutvikler
  • AI (Kunstig intelligens) analytiker, AI utvikler
  • IoT tekniker, IoT utvikler
  • Virtual reality (VR) eller Augmented reality utvikler (AR)
  • Dataanalytiker
  • IT-prosjektleder

Disse stillingene kan være rapportert under noen av stillingstitlene i statistikken over, eller de kan være bortgjemt i generelle titler som ikke kan identifiseres som IT-stillinger.

Sjekk hva slags IT-kompetanse og frilansoppdrag for IT-konsulenter som etterspørres akkurat nå.

IT-ansatte har god lønn

Vi har studert de siste lønnsstatistikkene fra organisasjonene NITO og Tekna for å belyse flere relevante lønnstall for IT-ansatte.

Tekna publiserte sin lønnsstatistikk for 2020 i 22. desember 2020.

Tekna representerer 87 000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Lønnsundersøkelsen til Tekna hadde 37 250 respondenter, noe som er en svarprosent på 58 prosent.

I en artikkel om lønnsstatistikk 2020 fremheves at året har vært et unntaksår pga koronapandemien.

– Det har i år vært moderate oppgjør. Årets statistikk preges også av manglende lønnsjusteringer for store grupper som forhandler på overtid.

– Mange unge er også kommet inn i statistikken, mens en rekke eldre med høy lønn har gått ut. Dette påvirker tallene i undersøkelsen, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, i et intervju på tekna.no.

Lise Lyngsnes Randeberg er president i organisasjonen Tekna

Lise Lyngsnes Randeberg ble første gang valgt til Tekna-president i 2013. Foto: Mikkel Moe / Tekna.

NITO representerer ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad og har over 93 000 medlemmer.

Som Tekna, holder også NITO kortene tett til brystet og reserverer detaljene for egne medlemmer, men lønnskalkulatoren og hovedtallene i NITOs lønnsstatistikk for ingeniører viser i stor grad samme utvikling som ellers i samfunnet.

Vær oppmerksom på at ikke alle IT-ansatte kvalifiserer for medlemskap i Tekna eller NITO, og dermed at lønningene det vises til er høyere enn for ansatte med mindre utdanning.

Mangel på IT-kompetanse er et gjennomgående tema for mange av de store fagorganisasjoner for IT-ansatte og faglige bransjeorganisasjoner innen IKT. Kompetansemangelen er noe som i de senere år har kommet på dagsorden, på konferanser og i artikler om lønn.

Stort udekket behov for IKT-kompetanse

I rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover» utgitt 20. januar 2021 – utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag for Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og EL og IT Forbundet – dokumenteres at det er et stort, udekket behov for IT kompetanse i Norge. Og behovet vil øke i årene fremover.

Rapporten anslår at det er i overkant av 67 000 som er sysselsatt innen IKT-næringen i 2020, og inkluderer man industrinæringer og forlagsvirksomhet med programvare, øker antallet sysselsatte til rundt 84 000.

En modell som fremlegges mener at behovet for IT-kompetanse vil øke fra rundt 56 000 i 2019 og til 95 000 i 2030, med ytterligere antagelser at det kan øke mer enn framskrivingene som er foretatt.

Tabell 5B -Framskrevet utvikling i sysselsatte og mangel på sysselsatte med IKT-utdanning - side VI - kilde SØNK

Tabell 6. Det reelle [IT-kompetanse] behovet i 2030 øker til nærmere 100 000 sysselsatte med IKT-utdanning - kilde SØNK, rapport 2021 side VI.

Så selv om om IT-ansatte relativt sett har høy lønn i forhold til mange andre yrkesgrupper som vist over, er ikke høy lønn alene et insentiv til å rekruttere flere. Det er flere grunner til at man mangler flere hoder og hender med IT-kompetanse, som f.eks. for få studieplasser, høy utviklingstakt og ekstrem stor etterspørsel etter dyktige hoder.

Mer om dette lenger ned i artikkelen.

IT-ansatte tjener godt over snittet til Ola Nordmann

NITOs medlemmer har følgende gjennomsnittslønn: For en ingeniør i statlig sektor er det 634 092 per 1.1 2021, for kommunalt ansatte er det 650 904 i 1.1.2020. Foreningen Spekter meldte om en gjennomsnittlig årslønn på 742 098 i 1.1.2021

I følge NITO var snittlønnen for deres medlemmer (ingeniør) i privat sektor på 728 892 kroner per 1.10.2020, en lønnsøkning på 4,7 % fra 2018.

NITO har en lønnskalkulator og oppgir der lønn for offentlig ansatte NITO medlemmer i statlig og kommunal sektor per 1.1.2021. Statsansatte får en gjennomsnittlig årslønn i på 634 087 som er 4 % mer enn 2019. Kommuneansatte NITO-medlemmer tjener i snitt 650 899 kroner i årslønn, en lønnsøkning på 4,5% siden året før.

Tekna har også en lønnskalkulator som viser lønnstall innrapportert av medlemmene. Totalt viser lønnskalkulatoren at Tekna-medlemmer i gjennomsnitt tjener 757 049 i året. Dette ligger 37 % over SSBs gjennomsnittslønn for alle ansatte i Norge.

For medlemsmassen totalt er snittlønnen 879 897 kroner i privat sektor, 682 588 kroner i staten, og 708 664 kroner i kommunene.

IT-ansatt ser på lønnsoversikt med hun snakker i mobilen

IT-ansatte har omkring 550.000 i begynnerlønn

Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2020 på 556 908 kroner for medlemmer i privat sektor. I kommunesektoren var den på 540 169 kroner, i følge en artikkel om Teknas lønnsstatistikk 2020.

– Tallene viser at nyutdannete teknologer er ettertraktet i arbeidsmarkedet, også i et år som er meget spesielt. Mange virksomheter vet at det kommer en tid også etter pandemien. Nå er det viktig å sikre at kompetansen er på plass, slik at man er best mulig rustet når pandemien slipper taket, sier Randeberg i ovennevnte artikkel fra egen nettside.

Teknas lønnsoversikt viser at lønnsstigningen er størst tidlig i karrieren.

For medlemsmassen totalt er snittlønnen 879 897 kroner i privat sektor, 682 588 kroner i staten, og 708 664 kroner i kommunene.

Ingeniører i privat sektor tjener best

Tall fra NITO viser at en ingeniør med bachelorutdanning som har 0 år ansiennitet som jobber i privat tjener i snitt 517 986 kr per år.

En ingeniør med masterutdanning som har 0 år ansiennitet som jobber i privat tjener derimot i snitt 555 199 kr per år.

Også ingeniører i privat sektor tjener gjennomsnittlig 728 892 per 1.10. 2020. For en ingeniør i statlig sektor er 634 092 per 1.1 2021, men for kommunalt ansatte var det 650 904 i 1.1.2020 viser NITOs lønnskalkulator. Foreningen Spekter melder om en årslønn på 742 092 i 1.1.2019

Se også NITOs lønnsstatistikk for ingeniører.

IT-kvinner tjener 93 % av lønnen til IT-menn

I følge SSBs statistikk for 2020 er gjennomsnittslønn for alle norske kvinner 43 090 kroner per måned. Menn tjener nesten 13 % mer enn kvinner.

Hvordan ser det ut for kvinnelige IT-konsulenter eller generelt for kvinner i IT-stillinger sammenlignet med menn?

Vi har sammenlignet kvinner og menn for de mest populære stillingstitlene for IT-ansatte. Som du ser av tabellen nedenfor ser det litt bedre ut når vi sammenligner stilling for stilling.

Tabell 6 - Menn tjener 6,6 % mer enn kvinner i populære IT-Stillinger. Det er 0,6 % prosentpoeng mer enn tilsvarende tall fra 2. kvartal 2019

IT-ansatte er lønnsvinnere som følge av sterk etterspørsel etter IT-kompetanse. Men kvinner i IT-yrker tjener mindre enn sine mannlige kolleger.

Kvinner i populære IT-stillinger tjener i snitt 62 220 kroner per måned i følge en statistikk fra SSB 4. mars 2021, sammenlignet med 66 198 snitt for menn i samme stillinger. Menn tjener 6,6 % mer enn kvinner i populære IT-stillinger.

– Om vi ser på Programvareutviklere og Systemanalytikerer/-arkitekter – hvor det er et stort kompetansebehov – er det bekymringsfullt at menn tjener ca 9 % mer enn kvinner for samme jobb, mener Mari Ann Vassgård fra ProData Consult.

Det er verd å merke seg at kvinner har 3 % lavere snittlønn som ledere av IKT-enheter enn menn. Kvinnelige IT-ledere har hatt en svakere lønnsstigning enn menn siden 2019.

Tabell 5C månedlønn IKT ledere

Tar vi med alle IT-stillinger som har oppgitt lønn til kvinnelige ansatte får vi et gjennomsnitt for IT-kvinner på 54 121og 8 % lønnsforskjell.

«Lang vei til utjevning»

– Disse tallene sier klart fra at vi fortsatt har en lang vei å gå for å utjevne forskjellen i lønn mellom kjønnene, sier Mari Ann Vassgård Strategic Business Advisor i IT-konsulentselskapet ProData Consult, og utdyper:

– Fra 2019 til 2020 har i tillegget lønnsgapet i IT-sektoren økt mellom kvinner og menn. Vi får håpe at dette ikke er en trend, for dette er ikke en bra utvikling.

Mari Ann Vassgård står på toppen av et bygg i Oslo

Mari Ann Vassgård er en av lederne i ProData Consult i Norge, og var tidligere sjef for Amesto Consulting.

{   ... Spørsmålet er jo hva lønnsgapet mellom kvinner og menn gjør med rekrutteringen av kvinner til IT-utdanning. ...   }

Mari Ann Vassgård

– Det har de senere år blitt igangsatt er en rekke initiativ her i landet for å tiltrekke flere jenter til å ta høyere IT-utdanning, og spesielt utdanning knyttet til tekniske roller. Spørsmålet er jo hva lønnsgapet gjør med denne rekrutteringen, spør Mari Ann Vassgård retorisk.

NITO rapporterer at nyutdannede kvinnelige ingeniører fikk 4 % lavere startlønn enn sine mannlige kollegaer i NITOs lønnsstatistikk for 2018.

Heller ikke Trond Markussen, president i NITO, er fornøyd med at kvinner i snitt tjener 6 % dårligere enn menn, uttaler han i en artikkel på kvinnedagen 8. mars 2020.

Privat sektor lønner IT-konsulenter best

I følge tall fra Tekna er det privat sektor som tilbyr høyest lønn, fulgt av kommunal sektor og statlig sektor.

Snittlønn for Teknas medlemmer i privat sektor i 2020 er 879 897 kroner i privat sektor, 682 588 kroner i staten, og 708 664 kroner i kommunene. IT-statlig sektor tjener gjennomsnittlig 29 % lavere enn privat sektor. Og for kommunalt ansatte ligger det 24 % lavere.

Og nettopp i privat sektor finnes det mange selvstendige IT-konsulenter, eller IT-konsulenter som har partnerskap i et mindre, eller mellomstort konsulenthus.

Frilans IT-konsulent med mobilen i hånden

IT frilansere og selvstendige næringsdrivende IT-konsulenter øker i Norge

I kronikken «Frilansarbeid er nøkkelen til fremtidens velferd» spådde Heidi Austlid, tidligere adm.dir i IKT-Norge, at vi ville få en økning antall frilansere i Norge.

Og i en undersøkelse og rapport utgitt av Menon Economics som ble gjengitt av Industrienergi.no i 2017, ble det anslått at «det er cirka 150 000 selvstendig næringsdrivende og cirka 100 000 frilansere i Norge. Disse utgjør omtrent 10 prosent av om lag 2,6 millioner sysselsatte.

I en artikkel fra SSB publisert 25. mars 2020 anslår artikkelforfatteren at det er om lag 322 000 frilansere i Norge, basert på den ferskeste statistikken fra 2018. Av dem oppgav kun 72 000 at frilansarbeid var deres eneste inntektskilde. Blant den store gruppen på 250 000 er det selvstendige næringsdrivende og ordinære lønnsmottakere.

Et interessant trekk ved artikkelen til SSB er at de IT-stillinger ikke omfattes i listen over frilansyrker, men inkluderer kreative fag som bl.a. musikere, journalister og oversettere.

Det vi vet er at og IT-ansatte i økende grad er tar frilansoppdrag i IT-bransjen, men disse regnes som selvstendige næringsdrivende. Tar vi med selvstendige it-utviklere og andre mer teknologiske konsulenter i gruppen som frilansere, blir gruppen uten fast ansettelse stor. Og den vokser.

"Gig-økonomien"

Allerede i en regjeringsoppnevnt, statlig utredning - NOU 2017: 4 «Delingsøkonomien — muligheter og utfordringer» — som ble forelagt av regjeringen, skrev man om fremveksten av et større frilansmarked.

«Den samme IT-teknologien som har muliggjort endringer i produkt- og tjenestemarkedene, har også et potensial til å endre funksjonsmåten til og organisering av arbeidsmarkedene.", står det i rapporten.

Utredningens utvalg pekte allerede den gangen at fremveksten av frilansere vil øke og virke disruptivt for tradisjonelle bransjer.

I dag brer trenden om seg og utfordrer det tradisjonelle arbeidsmarkedet og dermed nye muligheter og lønnsnivå for freelance / frilans IT-ansatte.

Antall nyregistrerte selskap med IT som tjenesteområde har økt med hele 140 % de siste ti årene. Over 60 % av disse selskapene er konsulenter som opererer på egenhånd. Statistikk fra SSB viser at mange av de minste selskapene er i drift etter flere år.

Men hvorfor velger noen IT-ansatte å gå fra godt betalte jobber til en tilværelse som en typisk freelancer, hvor uavhengighet, men også usikkerhet kan råde? Penger er nok et av elementene, men også faglige muligheter.

I undersøkelser om hovedmotivasjon for å starte som frilanser eller selvstendig, oppgis oftest disse tre grunnene:

  • Bedre økonomi: Mulighet for bedre lønn
  • Karriere: Kontroll på egen kompetanseutvikling og valg av oppdrag
  • Fleksibilitet: Mulighet til å ta oftere eller lenger ferie

Så hva tjener uavhengige IT-konsulenter og IT-frilansere?

Lønnsnivået for frilansere og selvstendige IT-konsulenter

Det kan være mange årsaker til at man ønsker å starte som selvstendig IT-konsulent. Ikke uventet er en av hovedårsakene muligheten til å få vesentlig bedre betalt.

Lønnsnivået på konsulenter på IT-konsulenter oppgis ingen steder offisielt, da dette er et konkurranseelement blant IT-konsulenthus. Mange ting er med i spillet som setter den riktige lønnen for en ettersøkt spesialistkompetanse og -tjeneste.

Timepris for IT-konsulenter

Som selvstendig IT-konsulent i Norge kan timeprisen bli vesentlig høyere enn timelønn som fast ansatt.

SSBs egne priser for bistand varierer fra 620 – 2000 kroner (pluss MVA) oppgitt i mai 2021, og prisene kan være en god pekepinn på markedsprisene for spesialiserte konsulenttjenester på et høyt nivå. Deres forskere, rådgivere og prosjektledere prises til 1120 kroner per time (pluss MVA).

Timeprisen for IT-konsulenter er avhengig av flere faktorer – på den ene siden kompetanse, roller og erfaring – og på den andre hvilken sektor man arbeider i (privat eller offentlig). Særlig timeprisen for IT-konsulenter i offentlig sektor er strammere regulert gjennom rammeavtaler på bakgrunn av anbudskonkurranser, forteller Mari Ann Vassgård fra ProData Consult.

Men timeprisen er ikke alt. Som selvstendig fakturerende IT-konsulent vil du måtte dekke arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader (velferdskostnader), utgifter til drift av virksomheten som regnskap, utstyr etc. Dessuten kommer kostnader til pensjon. I tillegg må du regne med tid til å skaffe seg oppdrag.
Setter du av ⅓ av timeprisen til å dekke disse kostnadene er det fortsatt god margin for lønnsøkning.

Kompetansebehov – hvilket utslag gjør dette på lønnen?

Har vi tilstrekkelig med riktig tilgjengelig kompetanse til å utføre de krevende omstillingene som privat og offentlig sektor står ovenfor?

Vi har sett på hvilken kompetanse er spesielt ettertraktet, og hva som skjer i markedet når «hele» bransjen søker etter de sammen personene, og spørsmålene er mange:

– Driver dette lønnsnivået oppover?

– Hvem klarer å rekruttere de beste hodene?

– Tapper de store selskapene markedet for spesialistene, eller ønsker de heller å jobbe som frilansere eller i små nisjeselskap?

Kampen om de gode hodene er unektelig stor. De beste konsulentene flytter ofte rundt fra selskap til selskap, eller velger å bli en selvstendig IT-frilanskonsulent, siden etterspørselen gir dem godt med spennende oppgaver.

Den reelle årsaken til høy lønnsdannelse hos IT-spesialister ligger altså i det strukturelle; mange vil ha tak i den samme, knappe IT-kompetansen.

Norge mangler digital kompetanse

I den tidligere nevnte rapporten om «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover» fra januar 2021,, påpekes utfordringer som Norge står overfor for å utdanne flere IKT-arbeidere og øke vekst i IKT næringene.

Vi siterer fra Kapitel 6.1 i Rapport nr. 1-2021.

«I 2017 oppga over halvparten av IKT-Norges medlemsvirksomheter at det er vanskelig å få tak i kvalifisert IKT-kompetanse (IKT-Norge, 2017). 60 pro-sent oppga mangel på rett kompetanse som den største hindringen for økt vekst i IKT-næringene.

Kilde: Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover - Rapport nr. 1-2021 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS  - utgitt 20.01.2021.

Sysselsettingen i IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste 10 årene, og frem mot 2030 er behovet forventet å vokse med ytterligere 66 prosent, viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, i følge IKT-Norge.

I en artikkel om den nye rapporten som ble fremlagt, blir det påpåekt at kapasiteten i utdanningssystemet må økes raskere, og det haster.

Adm. dir. i IKT-Norge, Øyvind Husby uttaler om rapporten og kompetansemangelen, i en kommentar på deres egen nettside:

Øyvind Husby fra IKT-Norge

– Det er allerede et stort udekket behov for IKT-kompetanse i det norske arbeidsmarkedet, og og problemet vil bli verre de kommende årene.  [ ... ]

– Skal Norge henge med i det digitale skiftet, sikre bærekraftig omstilling, arbeidsplasser og næringsutvikling er det avgjørende at vi får utdannet nok folk med IKT-kompetanse.

I rapporten melder IT-bransjen selv at 53 prosent av respondentene har opplevd problemer med å fylle ledige IT-stillinger. Og 42 prosent av privat bedrifter, som ikke har fått besatt stillingene/rollene, har måtte si nei til ordrer og oppgaver, i følge ovennevnte rapport.

Så selv med lønn som virkemiddel er kompetansemangelen påtagelig. Og Norger er ikke alene.

I en tilsvarende publikasjon fra Sverige (publisert i desember 2020) utgitt av IT & Telekomföretagen, påpekes de samme trendene som i Norge:

{   ... 70 000 personer saknas inom techsektorn [i Sverige] i år 2024  ...  fra Rapport om IT-kompetensbristen  }

"Det största hindret för fortsatt tillväxt av sektorn är bristen på spetskompetens inom IT, telekom och andra former av digitalisering. Ett underskott på i storleksord­ningen 70 000 personer befaras till år 2024 om inte sär­skilda insatser görs.", står det i rapporten.

Og tech-sektoren beskrives i rapporten som mye mer enn IT og telekom og som en viktig motor for Sveriges vekst og velstand.

Løsning: "Flere kvinner må ta IT-utdanning!"

Mari Ann Vassgård fra ProData Consult påpeker at flere kvinner i IT-utdanningen  ikke bare vil bidra til flere utviklere som kan fylle kompetansegapet, men det kan også påvirke lønnsgapet mellom kjønnene.

– For å sikre at vi fremover ikke kun finner kvalifisert IT arbeidskraft i blant 50 % av befolkningen må resten av næringslivet også på banen.  Vi har en jobb å gjøre både når arbeidsavtalene inngås, og mens arbeidsforholdene pågår.

– Møteplasser og nettverk som ODA og SHE er viktige for å få flere kvinner inn i IT og bevisstgjøre lønnsgapet. Flere sentrale IT-firmaer i Norge er samarbeidspartnere og jeg vet at det gjøres en fabelaktig jobb i mange interne rekker, avslutter Mari Ann Vassgård fra ProData Consult og som selv har startet to firma med bemanning for IT-konsulenter.

Men hvordan står det egentlig til med IT-utdanningen? Er dette flaskehalsen som påvirker både utvikling, lønnsnivå og prosjekter som stopper uten riktig kompetanse?

For få IT-studieplasser

Det kan se ut sånn.

I følge Samordna opptak øker søknadsmassen til IKT-relaterte studier.

I 2019 var det 4 000 søkere som ble tilbudt studieplass innen IKT, selv om antall planlagte studieplasser var rundt 2 300. Dette representerer en «over-booking» på om lag 80 prosent. Dette førte til at ca 2 600 studenter møtte til studiestart ved IKT-utdanningene i 2019.

llustrasjon av for lite studieplasser

Det har vært 13,7 % økning til IKT-utdanning fra 2019 til 7 126 søkere som hadde det som førstevalg. I alt stod 4 834 uten studietilbud etter første opptaksrunde, mens det bare var 2 292 studieplasser.

Tallene fra studieopptak og rapporten om kompetansebehov viser at det er en stor diskrepans. Både mellom ønsker og interesserte på den ene side, og antall studieplasser tilgjengelig – ikke minst når vi kjenner til offentlige etaters og bedrifters økende behov for IKT kompetanse på den andre side.

Men mangelen på IT-kompetanse kan også avhjelpes ved smart og fleksibel bemanning av IT-prosjekter.

It-utvikler ser på laptop

Hvilke arbeidsgivere velger spesialistene?

De ettertraktede IT-studentene kan velge og vrake i tilbud om jobb. Og som vi har sett tidligere, får de også god begynnerlønn.

Norges yrkesaktive får hvert år sitt ord der arbeidsgivere er mest attraktive i Universums Professionals Survey. Her presenterer de arbeidsgivere som norske ansatte verdsetter når de vurderer sine topp arbeidsgivere.

Øver 12 200 norske ansatte har deltatt i den årlige undersøkelsen, blant dem 704 innen IT (27 % økning fra 2019). I denne oversikten listes Norges mest attraktive arbeidsgivere i 2020 (blant yrkesaktive "professionals").

Norges mest attraktive arbeidsgivere

På topp 10 listen i 2020 er det fire virksomheter som IKKE er IT-selskap (Finn.no, DnB, Equinor, og Forsvaret). Det er en økning fra tidligere år.

Etter Google og Microsoft følger Finn.no, DNB, deretter Sopra Steira, Equinor og Forsvaret. På åttendeplass følger Evry og Knowit. (se tabell nedenfor).

Rene IT-selskaper som Evry, Sopra Steria, Knowit, Bouvet, og Bekk gjør det svært godt. Av disse topp-ti selskaper er det Sopra Steria som har hatt den største endring siden 2019 (fem plasser opp).

IT arbeidsplasser i Norge

Kilde: Universums Professionals Survey

Også offentlige etater og virksomheter klatrer

De virksomheter som klatrer mest det siste året er Gjensidige (18 plasser), Utenriksdepartementet (17 plasser), Statistisk sentralbyrå (16 plasser) og IBM / Schibsted Media Group (9 plasser).

Også statseide og offentlige virksomheter er solid plassert på topp-30 listen over attraktive selskaper å jobbe i.

NAV figurerte ikke på listen i 2019 og rangeres på en overraskende 15. plass i 2020. Utenriksdepartementet gjorde det største hoppet, opp hele 17 plasser, fra 38. plass i 2019 til 19. i år. SSB har jevnt og trutt klatret oppover rangeringen de siste årene og følger UD tett, med 16 plasser opp fra 2019.

Selv om IT-selskapet Computas ble rangert sist som 50 (sammen med Deloitte) vant de i januar 2021 anbud med NAV sammen med Capgemini, Webstep, CGI Norge, NoA Ignite (tidligere Making Waves), Agitec, Scienta, Decisive og JProfessionals. Rangeringen for de fleste virksomheter vil naturligvis endre seg fra år til år pga av anbud, kjennskap til selskapet og andre faktorer.

Koronaen i 2020 og 2021 kan dessuten ha utløst et ønske at flere ønsker å jobbe i statlige og tryggere arbeidsplasser, eller private virksomheter som ikke er konjunkturutsatt, slik som en del IT-konsulenthus kan være. Noen eksempel på det kan være at Statkraft, Orkla, Sintef, Nets og Oslo Børs VPS, som alle har kommet inn på listen igjen i 2020.

De virksomheter som faller mest er ATEA (ned 8 plasser), Itera (ned 16 plasser), Capgemini (ned 13 plasser), Rolls-Royce / Deloitte (ned 12 plasser) og IKEA (ned 11 plasser).

Følg ProData Consult på LinkedIn

Bli kjent med vårt nettverk med over 11.000 følgere - få innsikt og nyheter - se de siste oppdragene.

Ansatte i IT-bransjen tjener godt

Det er tid til å oppsummere.

Norske lønninger har hatt en økning på 4,4 % fra andre kvartal 2019 til fjerde kvartal 2019. Snittlønn for alle norske ansatte i 2021 er 46 000 per måned, som med feriepenger utgjør en brutto årslønn før skatt på 552 000 kroner.

Norske IT-ansatte har i gjennomsnitt en lønn på 59 896 per måned. Dette tilsvarer en årslønn for hele 2019 på 718 755 kroner. Norske IT-ansatte tjener 30 % mer enn gjennomsnittet for alle yrker.

I gjennomsnitt har kvinner 12,2 % lavere lønn enn menn (forskjellen har gått ned ca 1 % poeng siden 2019. For IT-ansatte er forskjellen redusert gjennomsnittlig til 6,6 % i menns favør hvis man sammenligner stillingstitler.

Andre faktorer statistikken peker på er at utdanning lønner seg, samt at yrkeserfaring og lederansvar gir høyere lønn. Statistikken viser også at lønnen er best i de største byene, med Oslo og Stavanger på de øverste plassene.

Det er mangel på IT-kompetanse i form av dyktige utviklere og IT-spesialister, og det legger press på lønnsnivået. Mange fastansatte IT-ansatte søker seg over til konsulent og frilanstilværelsen, som lokker med høyere timepriser og større grad av frihet.

Kilder:
SSB
IKT-Norge
Tekna
NITO
Samfunnsøkonomisk analyse
IT & Telekomföretagen
Samordna opptak
Universum
regjeringen.no

Denne artikkelen ble første gang publisert på domenet til Amesto Consulting i 2018. Amesto Consulting ble kjøpt opp og merget med ProData Consult i 2020. Artikkelen er videreført og en ny opdatert versjon er nå publisert på ProData Consults sider for IT-konsulenter i juni 2021.

Få oppdrag som spesialist IT-konsulent

Opprett profil på 5 minutter sjekk mulighetene nå